Hva er VPN?
Internett ble i utgangspunktet bygget for åpen kommunikasjon, ikke for beskyttelse av data. Når informasjon sendes ukryptert over nett passerer den gjennom flere mellomledd før den når målet. Det gjelder både på Wi-Fi og mobilnett, siden trafikken alltid går via en internettleverandør. Disse mellomleddene frakter trafikken din og kan derfor i prinsippet se, lagre eller manipulere den dersom den ikke er beskyttet. I tillegg avslører trafikken hvilken IP-adresse du bruker, og dette gjør trafikken sporbar tilbake til deg eller nettverket du sitter på.
Et Virtual Private Network, eller VPN som de fleste kjenner det som, ble utviklet for å løse nettopp dette problemet. Det legger et privat, kryptert lag over et ellers åpent nettverk slik at informasjonen ikke kan leses selv om den går gjennom de samme mellomleddene. VPN løser det ved å opprette en kryptert tunnel mellom brukerens enhet og en ekstern server. Trafikken går først gjennom denne tunnelen før den sendes videre ut på internett. For aktører utenfra fremstår trafikken som om den kommer fra VPN-serveren, ikke fra brukeren. Slik skjules både innholdet i kommunikasjonen og hvilken IP-adresse den egentlig stammer fra.
Dette kan virke teknisk ved første gjennomlesning. Derfor brytes prosessen ned steg for steg i denne leksjonen. Målet er at du etterpå skal forstå hva et VPN gjør, hvordan det fungerer i praksis og hvordan du kan bruke det trygt og riktig.
Hvorfor oppstod behovet for VPN?
Som nevnt innledningsvis ble internett utviklet som et åpent kommunikasjonsnett, ikke for å beskytte data. All tidlig trafikk var ukryptert og kunne i prinsippet leses, lagres eller manipuleres av enhver aktør som hadde innsyn i nettverket, enten det var internettleverandører, statlige overvåkingsorganer eller ondsinnede tredjeparter. Dette skyldtes fraværet av ende-til-ende-kryptering og standarder som HTTPS, slik at all kommunikasjon gikk i klartekst og sikkerheten i praksis hvilte på tillit til infrastrukturen, ikke tekniske barrierer. Etter hvert som trafikken ikke lenger besto av uformelle meldinger, men av banktransaksjoner, innloggingsdata, helseinformasjon og bedriftsintern kommunikasjon, ble sikkerhetsgapet strukturelt.
Utover 1990-tallet var det særlig bedrifter som først møtte denne sårbarheten som et konkret og praktisk problem. Da fjernarbeid og global distribusjon av ansatte vokste på 90-tallet, måtte virksomheter finne en måte å gi tilgang til interne systemer uten å bygge fysiske private linjer, som også var kostbart og lite skalerbart. Her oppsto de første VPN-løsningene som et økonomisk og teknisk alternativ, et virtuelt kryptert privat nettverk etablert over det offentlige nettet.
Etter tusenårsskiftet endret behovet omsider karakter. Ikke bare virksomheter, men også privatpersoner fikk et motiv for kryptert trafikk. Økt statlig overvåkning, aggressiv datalogging fra kommersielle aktører, eksplosjon i datainnbrudd, samt innføring av digital sensur og geoblocking i flere land og regioner, skapte en ny kategori brukere. Forskning viser at svært mange nå bruker VPN ikke primært av teknisk nødvendighet, men for å gjenopprette et nivå av privatliv som det åpne nettdesignet ikke tilbyr, enten for å hindre logging, omgå filtrering, eller redusere sporbarhet.
Hvordan fungerer VPN i praksis?
Vi har nå sett at et VPN løser problemet med åpen og sporbar trafikk ved å legge et kryptert lag over nettet, og kan dermed gå videre til hvordan dette faktisk fungerer i praksis. Når en VPN-forbindelse etableres, skjer to ting samtidig. Trafikken innkapsles, og den krypteres. Innkapsling betyr at datapakkene «pakkes inn» i et ekstra lag, slik at de kan sendes som en del av en sikker tunnel. Krypteringen sørger for at innholdet i disse pakkene fremstår som uleselig støy for alle som ikke besitter nøkkelen. En aktør som overvåker forbindelsen, enten det er en internettleverandør eller en angriper på et åpent Wi-Fi-nett, kan verken se hva som sendes eller hvem som sender.
VPN-serveren fungerer deretter som et mellomledd mot resten av internett. Når trafikken forlater tunnelen og sendes videre, er det VPN-serverens IP-adresse som vises eksternt. Nettsteder og tjenester ser derfor ikke hvilke enheter som starter forespørselen, bare at den tilsynelatende kommer fra VPN-serverens lokasjon og identitet. Resultatet er at både innholdet og avsenderens nettprofil delvis tilsløres, innholdet fordi det krypteres og identiteten fordi den overtas av VPN-endepunktet. I praksis betyr dette at VPN ikke endrer hvordan internett fungerer, det endrer bare synligheten av hva som skjer. De samme dataene sendes, men nå gjennom et skjermet lag som gjør trafikken uleselig i transitt og forskyver synlig avsender fra bruker til server.
Hva kan du gjøre med VPN?
VPN brukes ikke bare for teknisk sikkerhet, men for å få kontroll over synlighet og tilgang på nett. Det beskytter personvern ved å hindre mellomledd fra å overvåke trafikk, gjør offentlige Wi-Fi-nett tryggere, gir tilgang til innhold som er geografisk sperret og kan brukes for å omgå sensur. VPN skjuler også IP-adressen ved torrenting, kan redusere struping av hastighet fra internettleverandører, brukes til å få regionale prisforskjeller i netthandel og gir virksomheter sikrere ekstern tilgang til interne systemer. Fellesnevneren er at VPN ikke endrer hva du gjør på nett, men hvem som kan se det og hvilke begrensninger som gjelder.
Hva VPN kan og ikke kan beskytte mot
Bruk av VPN beskytter transportleddet, ikke hele systemet. Krypteringen gjør at innholdet i trafikken ikke kan leses av mellomledd som internettleverandører, Wi-Fi-eiere eller angripere som sniffer trafikk. Det betyr at en aktør kan se at det sendes data, men ikke hva som sendes eller hvilken IP-avsender som ligger bak.
Denne beskyttelsen slutter imidlertid idet dataene forlater tunnelen eller når brukeren frivillig identifiserer seg. Dersom du logger inn på en tjeneste med navn, laster opp filer eller legger igjen metadata i en nettleser, er du fortsatt identifiserbar uavhengig av VPN. Videre beskytter ikke VPN mot skadevare, phishing, sosial manipulering, misbruk av innloggede kontoer eller nettleserbaserte teknikker som cookies, fingeravtrykk (browser fingerprinting) og tredjepartssporing.
Både forskning og sikkerhetspraksis peker mot samme hovedpoeng; at VPN fungerer som ett lag i en sikkerhet bygget opp av flere lag, ikke en komplett løsning i seg selv. VPN er altså ikke en komplett sikkerhetsmekanisme. Det beskytter mot innsyn i transitt, men ikke mot kompromittering av bruker, enhet eller endepunkt.
Risikoer, fallgruver og tillitsmodell
VPN eliminerer ikke behovet for tillit, det omfordeler den. Når trafikken ikke lenger er synlig for internettleverandøren, flyttes innsynspotensialet til VPN-leverandøren. I praksis betyr det at brukeren bytter overvåkningspunkt, ikke nødvendigvis fjerner det. Tilgjengelig data viser at dette er en av hovedårsakene til skepsis blant brukere, særlig knyttet til om kommersielle VPN-aktører faktisk avstår fra logging, hvordan de forholder seg til lovpålagt utlevering og hvilken jurisdiksjon de opererer under.
En leverandør som er lokalisert i et land med omfattende etterretningssamarbeid eller pålegg om datalagring kan være forpliktet til å logge eller utlevere data selv om markedsføringen sier det motsatte. I tillegg finnes tekniske begrensninger. Selv et såkalt “no-log-VPN” må drifte servere, og enhver form for drift genererer normalt metadata i kortere eller lengre tid. Dermed blir valg av leverandør i praksis et spørsmål om hvor man plasserer tilliten, og i hvilken grad denne tilliten kan verifiseres gjennom uavhengige revisjoner, åpenhet om eierskap, infrastruktur og jurisdiksjon. Med andre ord kan man se på det slik: VPN gir et lag av personvern i transitt, men det forutsetter bevisste valg. Hvem skal du la se trafikken i stedet for ISP-en, hvilke lover regulerer dem, og hvilken risiko innebærer det dersom forutsetningene endrer seg?
VPN i innhentings- og etterretningsarbeid
Ved innhenting av åpne kilder kan VPN først og fremst brukes for å redusere synlighet tilbake til innhenter, og for å omgå geografiske sperrer som påvirker tilgang til materiale. I praksis betyr dette at en aktør som overvåker nettlinjen ikke uten videre kan knytte søk, besøk eller datatrekk til en bestemt enhet eller organisasjon. Dette er særlig relevant når innhenting skjer mot mål som kan reagere på observasjon eller overvåking.
Samtidig gjelder de samme tekniske begrensningene som ellers. VPN flytter sporingsflaten fra linjen til endepunktet. Atferd, innlogginger, fingeravtrykk i nettleseren, gjentakende mønstre, språkbruk og bruk av profilerte konti kan likevel identifisere innhenter. Derfor kan ikke "metodisk hygiene", altså disiplin rundt innlogging, separasjon av identiteter, isolerte nettlesermiljøer, kontroll av metadata og operasjonell dømmekraft, overlates til teknikken. VPN er et verktøy for å dempe eksponering i transitt, ikke et verktøy som erstatter metodisk sikkerhet i innhentings- og etterretningsarbeid.
Oppsummering
Et VPN er utviklet for å løse en grunnleggende svakhet ved internett. Trafikk som beveger seg i klartekst kan leses, lagres og knyttes til avsender. Ved å etablere en kryptert tunnel mellom bruker og en ekstern server skjules både innholdet i kommunikasjonen og den opprinnelige IP-adressen fra mellomledd som internettleverandører, Wi-Fi-eiere og angripere.
VPN beskytter likevel bare transportleddet. Identitet, mønstre, innlogginger, cookies, fingerprinting og brukerfeil kan fortsatt avsløre hvem som står bak. VPN eliminerer heller ikke behovet for tillit, det flytter den fra nettleverandøren til VPN-leverandøren. Derfor blir valg av tjeneste, jurisdiksjon og revisjonspraksis en del av sikkerhetsvurderingen.
I etterretnings- og innhentingsarbeid brukes VPN primært for å redusere synlighet tilbake til innhenter og for å omgå geografiske begrensninger. Metodisk hygiene og operasjonell disiplin er fortsatt avgjørende. VPN er ett lag i et forsvar, ikke en komplett løsning.
Litteraturliste
Cho, Sunwoo Adela. “The Power of Virtual Private Networks (VPN) in Privacy Protection.” Washington University in St. Louis, Office of Information Security. https://informationsecurity.wustl.edu/the-power-of-virtual-private-networks-vpn-in-privacy-protection/
Gillis, Alexander S. “What Is a VPN (Virtual Private Network)? Definition, Benefits & How It Works.” TechTarget, August 15, 2024. https://www.techtarget.com/searchnetworking/definition/virtual-private-network
Hussain, Junaid. Virtual Private Networks: Fundamentals, Security Issues and Solutions. SSRN Working Paper, December 12, 2022. https://ssrn.com/abstract=4478285
Kaspersky. “What Is a VPN? How It Works, Types, and Benefits of VPNs.” Kaspersky Definition Resource Center. https://usa.kaspersky.com/resource-center/definitions/what-is-a-vpn
Kuriata, Marious. Virtual Private Networks for Beginners – Advanced Topics. Udemy course, last updated May 2024. https://www.udemy.com/course/virtual-private-networks-for-beginners-advanced-topics/?couponCode=KEEPLEARNING
Migliano, Simon. “What Can You Do with a VPN? 8 Things You Can Do with a VPN.” Top10VPN. Updated March 14, 2025. https://www.top10vpn.com/what-is-a-vpn/what-are-vpns-used-for/
NordVPN. “What Is a VPN? Virtual Private Network Meaning.” https://nordvpn.com/what-is-a-vpn/
Det finnes et bredt spekter av ulike VPN tjenester. Her er en liste med populære kommersielle VPN-tjenester:
ExpressVPN
Pro: Ekstremt brukervennlig og sterk på streaming
Con: Dyrere enn konkurrentene
Pris: $3.49/mnd (28 mnd)
Private Internet Access
Pro: Billig med sterk personvernprofil og port forwarding
Con: Svakere på streaming enn toppkonkurrentene
Pris: $2.03/mnd (39 mnd)
Private Internet Access, Inc.
Surfshark
Pro: Lav pris og mange avanserte funksjoner
Con: Kill switch og IPv6-lekkasjer på enkelte plattformer
Pris: $1.99/mnd (27 mnd)
IPVanish
Pro: Meget god for Fire TV/Kodi og P2P
Con: Mangler funksjoner som SmartDNS og nettleserutvidelser
Pris: $2.19/mnd (24 mnd)
Proton VPN
Pro: Best gratisløsning med sterk sikkerhet
Con: Gratisversjon blokkerer streaming og torrenting
Pris: $4.99/mnd (24 mnd)
PrivateVPN
Pro: Veldig enkel for nybegynnere og billig på 3-årsavtale
Con: Liten serverpark og færre avanserte funksjoner
Pris: $2.00/mnd (36 mnd)
For en mer detaljert gjennomgang og vurdering av de ulike VPN-tjenestene kan følgende lenke være nyttig:
Read full bio