Snapchat

Introduksjon

Snapchat forbindes ofte med flyktige bilder, morsomme filtre og ungdomskultur, men sjelden med systematisk informasjonsinnhenting eller etterretning. Likevel har plattformen, gjennom funksjoner som Snap Map og åpne stories, utviklet seg til å bli en undervurdert, men verdifull kilde i moderne informasjonsinnhenting. For innhentere som arbeider med hendelsesverifisering, geolokalisering eller situasjonsforståelse i sanntid, representerer Snapchat en unik inngang til lokalt innhold som ofte ikke publiseres andre steder. Bilder og videoer fra kritiske hendelser som angrep, eksplosjoner, naturkatastrofer og demonstrasjoner lastes ofte opp av brukere før nyhetsbyråene rekker å reagere. Gjennom Snap Map kan slikt innhold spores til nøyaktige koordinater og brukes til å bygge situasjonsforståelse både av pågående og tidligere hendelser.

Dette er mulig nettopp fordi Snapchat har et enormt brukergrunnalg. Plattformen har over 900 millioner månedlige og rundt 480 millioner daglige aktive brukere, med en særlig sterk posisjon blant unge mellom 18 og 24 år. Med et så stort og aktivt brukergrunnlag blir Snapchat også en unik plattform for innhenting av åpne kilder. I denne delen skal vi derfor se nærmere på hvordan Snapchat fungerer som et OSINT-verktøy, hvordan plattformens struktur kan brukes til å identifisere brukere og aktivitet, og hvilke verktøy som gjør dette mulig. Vi skal også se på hvordan plattformens algoritmiske mønstre kan utnyttes til å avdekke og identifisere personer og nettverk.

Hva Snapchat er sett fra et analyseperspektiv

For å forstå hvordan Snapchat kan brukes i OSINT-sammenheng, må vi først se på hva plattformen faktisk er, og hvordan den skiller seg fra andre sosiale medier. Snapchat ble designet for å være en ephemeral plattform der innhold forsvinner raskt etter visning. Denne grunnleggende ideen om midlertidighet har gjort tjenesten populær blant brukere, men skaper samtidig en interresant utfordring for innhentere og analytikere. Hvordan skal man fange, lagre og tolke data og informasjon som er ment for å forsvinne?

Til forskjell fra plattformer som Instagram og TikTok, der innhold ofte ligger permanent tilgjengelig, bygger Snapchat på flyktig kommunikasjon mellom brukere. Meldinger og bilder slettes automatisk etter kort tid, men en del av innholdet blir likevel lagret og gjort tilgjengelig gjennom offentlig funksjoner som Snap Map, Stories eller endringer i brukerinnstillinger. Disse kan inneholde geotaggede bilder og videoer som brukere frivillig deler offentlig, og som derfor kan analyseres i sanntid eller i ettertid.

Sammen danner disse funksjonene et økosystem der enorme mengder visuelt og geografisk forankret informasjon sirkulerer kontinuerlig. For innhentere og analytikere representerer dette en kilde til både situasjonsforståelse og nettverksanalyse, forutsatt at man vet hvor og hvordan man skal lete.

Snap Map og geolokalisering

Snap Map er en av Snapchats mest verdifulle funksjoner for innhentere som arbeider med åpne kilder. Funksjonen viser et interaktivt verdenskart der brukere publiserer bilder og videoer med geografisk plassering i sanntid. Når en snap legges ut offentlig, markeres området med en blå eller rød skygge som indikerer hvor mye aktivitet som foregår i det spesifikke omårdet. Jo mørkere fargen er, desto høyere er aktiviteten og mengden innhold som er lastet opp fra området. Dette gir umiddelbart visuelt overblikk over hvor det skjer noe, og gjør det mulig å oppdage alt fra store konserter og store arrangementer til naturkatastrofer eller væpnede hendelser.

Snap Map har også en innebygd funksjon kalt Map Explore, som automatisk generer oppdateringer basert på brukers bevegelser og aktivitet. Denne funksjonen ble opprinnelig utviklet for å vise venners reiser og lokasjoner, men brukes i dag også til å fremheve områder med trafikk knyttet til nyhetshendelser.

For etterretnings- og analysearbeid betyr dette at Snap Map kan fungere som et sanntidsvarslingssystem, der visuelle og geografiske datapunkter kan kombineres for å verifisere og kartlegge hendelser etter hvert som de oppstår. Tidligere, da Snap Map var tilgjengelig på nett uten innlogging, var det mulig å hente ut og lagre data direkte fra kartet. Spesifikke verktøy kunne samle inn offentlige delte snaps og genere heatmaps over aktivitet i bestemte områder.

Etter 2023 innførte imidlertid Snapchat strengere tilgangskontroll til sitt offisielle API. Dette innebærer at all kommunikasjon med Snap Map nå krever autentisering via innloggede brukersesjoner, noe som effektivt sperrer for automatisert innhenting. Snap Map-innhold er fortsatt offentlig synlig i nettleseren, men ligger bak et beskyttet API-endepunkt som ikke lenger kan nås uten gyldig bruker-token. Det betyr at man må logge inn for å se kartet. Dermed er skrapeverktøy som tidligere kunne hente slik data direkte, nå begrenset til analyse av innhold fra offentlig profiler snarere enn geografiske datastrømmer. Det betyr ikke at Snap Map ikke er en god kilde til informasjon, men at det krever flere resurser for å samle den potensielt store datamengden man er ute etter.

Analyse av brukere og innhold

Å analysere brukere og innhold på Snapchat krever forståelse for hvordan plattformen strukturerer data, hva som faktisk er synlig uten innlogging, og hvilke verktøy som kan brukes for å hente ut og tolke informasjon. Selv om Snapchat er bygget for flyktig kommunikasjon, etterlater mange brukere digitale spor som kan utnyttes i innhentingsarbeid fra åpne kilder. Samtidig må slik innsamling alltid vurderes opp mot personvern og gjeldende lovverk. GDPR tillater ikke systematisk innhenting av personopplysninger uten legitimt formål, og alt materiale som kan identifisere enkeltpersoner bør behandles med varsomhet. Informasjonen skal brukes til analyse og situasjonsforståelse, ikke distribusjon, og anonymisering bør være en integrert del av arbeidsprosessen.

Profilanalyse

Selv uten å være logget inn, eller å ha en bruker i kontaktlisten, kan man ofte se profilens visningsnavn, Bitmoji-avatar og eventuelle åpne Stories, Spotlights eller Lenses som brukeren har delt offentlig. Slike åpne profiler kan være viktige innganger i OSINT-arbeid fordi de gir tilgang til både visuelt materiale og metadata som kan brukes til å kartlegge aktivitet over tid.

Eksempel: Bitmoji

Bitmoji-avatarer kan ved første øyekast virke ubetydelige, men de kan gi verdifulle spor i innhentingsarbeid. Hver bruker har en unik Bitmoji som er direkte knyttet til kontoen, og endringer i utseende, antrekk eller stil lagres på Snapchats servere. Selv om slike visuelle oppdateringer ikke nødvendigvis har direkte etterretningsverdi, kan de bidra til å bygge en tidslinje for aktivitet. For eksempel kan det indikere aktiviteten til en bruker.

Fremgangsmåte for å spore endringer av Bitmoji:

1) gå til www.snapchat.com/@(lim inn brukernavn)

2) Deretter høyreklikker du på bildet med Bitmojoen. Trykk så på "åpne bilde i ny fane". I det nye vinduet skal du da få en URL med en tallrekke, S-verdi og versjon.

3) Gå inn på https://backmoji.myosint.training og lim inn tallrekken i Bitmoji ID, tallet i Upper value og S-verdi. Trykk deretter på "Grab images"

Manipulering av algoritmer

Snapchats anbefalingsmotor, særlig funksjonene Finn venner, Quik Add og personaliserte Stories bygger på tidligere aktivitet, søk, geografisk tilstedeværelse og overlapp i kontaktlister. Forskning fra Københavns Universitetet viser at plattformen systematisk eksponerer brukere for flere kontoer innen samme kategori som de allerede har vist interesse for. Da forskerne opprettet testprofiler og søkte etter narkotikaslang, begynte algoritmen å tilby dem verneforslag til profilene til kokain- og cannabisselgere.

Dette skjedde uten aktiv interaksjon med selgere, men det holdt at profilen viste et digital spor av interesse. Det betyr i praksis at også andre typer aktører, som organisert kriminelle eller miljøer som ønsker kontakt med bestemte ungdommer kan utnytte Snapchats algoritmer og kategorisering for å nå ut til svært spesifikke målgrupper. I Norge har det vært flere saker der ungdom er blitt rekruttert via Snapchat fordi algoritmene forsterket rekkevidden av slike miljøer. Enkle handlinger som å se en story eller havne i en gruppe kan skape et digitalt spor som gjør at brukeren eksponeres for flere profiler med samme aktivitet.

Oppsummering

Snapchat har utviklet seg til en viktig plattform for informasjonsinnhenting fordi brukere publiserer store mengder visuelt innhold i sanntid, ofte fra hendelser som ikke vises andre steder. Funksjoner som Snap Map, åpne Stories og offentlige profiler gjør det mulig å geolokalisere materiale, vurdere aktivitet over tid og hente ut metadata som støtter analysearbeid. Selv om plattformen er bygget for flyktig kommunikasjon, kan verktøy som Backmoji og profilvisninger gi nyttige spor om en kontos aktivitet. Snapchat-algoritmene forsterker dessuten brukerens digitale avtrykk ved å foreslå profiler basert på tidligere handlinger, noe forskning og norske saker i media har vist kan føre til eksponering for bestemte miljøer. Dermed fungerer Snapchat både som en åpen datakilde og som et algoritmisk system som former hva brukere ser og hvem de eksponeres for.