Hva er Structured Analytic Techniques?
Structured Analytic Techniques, eller strukturerte analytiske teknikker på norsk (SATs) er verktøy som hjelper en innhenter eller analytikere med å tenke klarere, mer systematisk og mer kritisk i møte med usikker, mangelfull eller motstridende informasjon. SATs gjør det mulig å identifisere egne antakelser, vurdere alternative hypoteser og redusere påvirkningen fra kognitive skjevheter. De er ikke en erstatning for faglig skjønn, men de er en måte å strukturere tenkning på, slik at det blir lettere å samarbeide, dokumentere og forbedre analysene. Spesielt når informasjonsmengden blir stor og uoversiktlig.
Hvorfor trenger vi SATs?
Menneskehjernen er et kraftfullt verktøy, men den er ikke konstruert for å håndtere svært komplekse problemstillinger under tidspress og usikkerhet uten å gjøre feil. Når vi analyserer på tradisjonelt vis, faller vi ofte tilbake på intuisjon, mentale snarveier og ubevisste antakelser. Det er dette som kalles System 1-tenkning. Denne formen for rask og automatisk tenkning kan være nyttig i hverdagen, men i analyse av informasjon øker den risikoen for skjevheter og feilslutninger.
SATs hjelper oss å bryte ut av denne automatiske tankegangen ved å tvinge oss over i en mer grundig, logisk og reflektert prosess, som faller under System 2-tenkning. Gjennom strukturerte metoder kan vi systematisk utfordre egne antakelser, vurdere alternative forklaringer og teste holdbarheten i argumentene våre. På den måten reduserer vi risikoen for kognitive skjevheter og feil, og man øker sjansen for mer pålitelige og robuste resultater.
Fra teori til praksis: Eksempel fra 9/11
I forkant av terrorangrepene 11. september 2001 mottok amerikanske etterretningsorganisasjoner et bredt spekter av informasjon som indikerte at et større angrep var under planlegging. Det forelå blant annet informasjon om flyopplæring blant personer med tilknytning til al-Qaida, økt kommunikasjon mellom kjente ekstremister og varsler fra utenlandske samarbeidspartnere. Disse ble imidlertid enten oversett, feiltolket eller ikke videreformidlet i de nasjonale systemene. En av årsakene for at dette skjedde skyldtes confirmation bias, eller bekreftelsesskjevhet på norsk. Analytikerne tolket denne informasjonen slik at den passet med deres eksisterende oppfatninger om at al-Qaida primært angrep amerikanske mål utenfor USA. Som også stemte med trendbildet utover 1990-tallet.
For å unngå slike tankefeil i fremtiden, opprettet Central Intelligence Agency (CIA) en egen analyseenhet kalt Red Cell. Denne gruppen fikk eksplisitt mandat til å tenke utradisjonelt og utfordre etablerte hypoteser og verdensbilder. I motsetning til klassiske analysemiljøer ble Red Cell bemannet med en blanding av junior- og senioranalytikere, med ulike faglige og kulturelle bakgrunner, og de hadde ikke nødvendigvis ekspertise på terrorisme. Dette var bevisst for å motvirke gruppepress og kognitiv ensretting. Forenklet var oppgaven til en analytiker i Red Cell å stille seg kritisk til alle vurderinger de skulle se over. Uavhengig om de var enige i vurderingen eller ikke.
Hvordan virker SATs i praksis?
SATs er ikke én metode, men et rammeverk bestående av over seksti ulike teknikker som hjelper innhentere og analytikere til å strukturere og kvalitetssikre informasjonen og tenkning sin. Teknikkene har til hensikt å dekke hele analyseprossen, fra hvordan man definerer et problem til hvordan man tester hypoteser og kommuniserer funn. For å gjøre dem lettere å bruke i praksis, deles de inn i seks hovedkategorier, avhenging av hvilken del av prosessen de støtter.
- Utforsking
- Diagnostikk
- Omramming
- Framsyn
- Beslutningsstøtte
- Organiseringer
Denne inndelingen gjør det mulig å velge riktig verktøy til riktig fase. Noen teknikker hjelper deg å stille bedre spørsmål i starten av en analyse, mens andre brukes til å generere og teste hypoteser. Noen støtter gruppearbeid og motvirker gruppepress, mens andre hjelper deg å kommunisere konklusjonene mer effektivt. Målet er derfor ikke å bruke flest mulige teknikker, men å bruke de riktige for å sikre at analysen blir bevisst, gjennomsiktig og etterprøvbar.
Når bør SATs brukes?
SATs bør brukes når man ønsker å styrke kvaliteten, etterprøvbarheten og troverdigheten i en analyse. Selv om metodene kan anvendes i alle faser av analyseprosessen, er de særlig verdifulle når informasjonen er kompleks eller motstridende, når det foreligger risiko for gruppepress eller bekreftelsesskjevhet, når konklusjonene kan få stor betydning for beslutningstakere, eller når man ønsker å øke kvaliteten og legitimiteten i selve vurderingen. Ved å bruke SATs i slike situasjoner blir analytiske resonnementer tydeligere, alternative tolkninger vurderes systematisk, og resultatene fremstår mer solide og transparente.
Eksempel: Hvordan SATs kunne motvirket mirror imaging i Mali
Mirror imaging er en analytisk skjevhet der man antar at andre aktører tenker, handler og prioriterer på samme måte som en selv. Dette er særlig problematisk og utfordrende i informasjonsinnhenting og etterretning, hvor aktørens logikk og virkelighetsoppfatning ofte er helt annerledes enn vår egne, men samtidig en enkel felle å gå i.
Et godt eksempel finner vi i vurderingene av lokale aktører i Mali i kjølvannet av opprøret i 2012 og frem mot opprettelsen av MINUSMA i 2013. Internasjonale aktører, inkludert Frankrike og FN, antok ofte at lokale ledere, særlig i sentrale og nordlige deler av landet, naturlig ville støtte gjenopprettelsen av statlig kontroll, nasjonal forsoning og felles antiterror-operasjoner mot grupper som al-Qaida in the Islamic Maghreb (AQIM) og dens lokale avleggere, blant annet Ansar Dine, al-Mourabitoun, MUJAO og Katiba Macina, som i 2017 ble samlet under én paraplyorganisasjon Jama’at Nusrat al-Islam wal-Muslimin (JNIM).
I stedet valgte mange lokalsamfunn i sentrale og nordlige Mali å samarbeide med al-Qaida-tilknyttede grupper og de samme aktørene som senere skulle danne JNIM. Ikke fordi de delte jihadistenes ideologi, men fordi disse gruppene tilbød mer forutsigbarhet og beskyttelse enn statens aktører. Når statlige aktører trakk seg tilbake fra strategisk viktige byer og landsbyer, oppsto det et maktvakuum som jihadistiske terrororganisasjoner fylte. På samme tid begikk den maliske hæren en rekke overgrep, som ytterligere drev sivilbefolkningen mot opprørsgruppene, ofte av frykt og behov for umiddelbar trygghet.
Feilslutningen: Mange analytikere og lokale militser tolket slike avtaler som «sympati for jihadisme» eller som forræderi. Frankrike avviste enhver form for dialog med jihadister, fordi det var uakseptabelt å forhandle med dem som hadde drept franske soldater. Denne vurderingen bygger på mirror imaging. Man tolker andres rasjonelle overlevelsesstrategier som irrasjonelle eller fiendtlige, fordi de ikke samsvarer med ens egne verdier og logikk.
Hvordan SATs kunne hjulpet?: Ved å bruke teknikker som Red Teaming, Outside-In Thinking eller en Key Assumptions Check, kunne analytikere ha identifisert og utfordret sine egne skjulte antakelser. Man kunne for eksempel ha avdekket at den sentrale forutsetningen om at staten ble sett som en legitim aktør og ikke stemte med virkeligheten på bakken. Dette kunne styrket både analysens treffsikkerhet og operasjonell relevans.
Er SATs bare for etterretning?
NEI! SATs brukes og kan brukes av alle.
Eksempel:
Delphi-metoden er en systematisk og strukturert tilnærming til ekspertvurdering som har som mål å oppnå konsensus om komplekse spørsmål. Metoden bygger på gjentatte runder med anonyme tilbakemeldinger der eksperter vurderer og justerer sine svar basert på et samlet, anonymisert sammendrag av gruppens tidligere vurderinger. Prosessen fortsetter til svarene konvergerer mot et stabilt mønster eller enighet.
I praksis brukes Delphi-metoden til å forutsi fremtidige utviklingstrekk, vurdere risiko og identifisere strategiske prioriteringer i situasjoner med stor usikkerhet eller begrenset data. Den er særlig utbredt innen helseplanlegging, teknologi- og innovasjonsanalyse, forsvarsplanlegging og politikkutforming, der flere fagmiljøer må bidra uten at noen enkelt stemme får uforholdsmessig vekt.
Ved å sikre anonymitet reduserer metoden faren for gruppepress og autoritetsbias, samtidig som den oppmuntrer til uavhengig tenkning og mer balanserte vurderinger. Resultatet blir et kunnskapsgrunnlag som ofte er både mer robust og tverrfaglig enn det som oppnås gjennom tradisjonelle møter eller åpne paneldiskusjoner.
Oppsummering
Du har nå fått et lite innblikk i hvordan SATs fungerer i praksis og hvordan de kan brukes som et kraftfullt verktøy for å forbedre kvalitet, transparens og etterprøvbarhet i analyse. Vi har sett at det kan bistå analytikeren å tenke klarere, utfordre antakelser, unngå kognitive feller og styrke produktet overfor beslutningstakeren. Ved å strukturere tankegangen og åpne opp for alternative perspektiver, gir SATs et solid grunnlag for bedre beslutninger, enten det gjelder nasjonal sikkerhet, helsesektor, næringsliv eller forskning. I en tid preget av kompleksitet og massive mengder informasjon og desinformasjon, er det nettopp denne typen metodisk refleksjon som skiller god analyse fra tilfeldig gjetning.