Introduksjon til HUMINT

Hva er HUMINT?

HUMINT står for Human Intelligence og handler om innhenting og analyse av informasjon fra mennesker. På norsk brukes ofte betegnelsen menneskebasert etterretning. Det er den eldste av alle etterretningsdisiplinene, med røtter som strekker seg flere tusen år tilbake, og utgjør selve kjernen i klassisk spionasje og informasjonsinnhenting. Der OSINT og SIGINT kan samle enorme mengder data, er det ofte HUMINT som gir kontekst, motiv og intensjon bak informasjonen. Der tekniske disipliner som SIGINT og IMINT innhenter data gjennom signaler og bilder, handler HUMINT om mennesker, deres motiver, relasjoner, holdninger og handlinger. Satellitter kan vise hva som skjer, men ikke alltid forklare hvorfor. HUMINT kan derfor omfatte alt fra diplomatiske samtaler, bruken av informanter, til rekruttering av agenter og informanter som arbeider i hemmelighet for en stat eller en organisasjon.

Som nevnt over så har denne disiplinen vært en sentral del av etterretning i årtusener, men det var først etter andre verdenskrig at den ble profesjonalisert gjennom etterretningsorganisasjoner som CIA, MI6, KGB og Mossad med fler. I dag brukes HUMINT både militæret, politisk og i privat sektor for å skaffe informasjon som ingen teknisk sensor kan fange opp. Det gjelder også i en tid som er dominert av avansert teknologi, overvåkning og KI, og det gjør at HUMINT forblir uerstattelig. Uansett hvor teknologisk utvikling vi opplever, så vil det alltid finnes samtaler som bare skjer bak lukkede dører eller i sikre kanaler. Derfor er det helt essensielt å gå dypere inn i hva denne eldgamle etterretningsdisiplinen er og kan lære oss.

HUMINT-pyramiden

Professor Michael Herman beskriver HUMINT som en pyramide av kilder, strukturert etter sensitivitet, mengde og verdi. Nederst finner man åpne og ufarlige kilder som flyktinger, forretningsfolk, journalister og eksperter. Høyere opp politiske eksiler, hemmelige informanter og personer som ønsker å ytre motstand. På toppen står agentene som bevisst spionerer for en fremmed makt, og som ofte har høy risiko, men også høyest verdi.

Rekruttering og motivasjon – MICE

Man kan bygge videre på Hermans HUMINT-pyramide for å forstå hvorfor mennesker velger å dele informasjon. Innsikt i menneskelig motivasjon er en sentral komponent innen HUMINT, og dette kan forklares godt gjennom MICE-modellen, som belyser de ulike drivkreftene bak informasjonsdeling og rekruttering.

Modellen vokste frem i det amerikanske etterretningsmiljøet etter andre verdenskrig som et praktisk rammeverk for å forstå hvorfor mennesker lar seg rekruttere eller deler sensitiv informasjon. De tidligste versjonene oppstod i 1950- og 1960-tallets kontraetterretning, der man forsøkte å systematisere årsakene til at personer forrådte sitt land eller sine organisasjoner. Begrepet MICE, som står for Money, Ideology, Coercion og Ego, ble senere tatt i bruk i CIA-trening og sikkerhetsmanualer på 1970- og 1980-tallet, og har siden blitt et sentralt verktøy for å forstå menneskelig motivasjon i etterretning.

I nyere tid har MICE-modellen blitt utvidet til MICE+R, der R står for Revenge. Denne utvidelsen erkjenner at hevn kan være en like sterk drivkraft som penger, ideologi, tvang eller ego, og understreker hvor komplekst menneskelig motivasjon kan være i etterretningssammenheng.

HUMINT i moderne tid

Etter den kalde krigen ble HUMINT gradvis overskygget av den teknologiske utviklingen. Satellitter, droner og elektronisk avlytting ble ansett som tryggere og mer presise metoder for informasjonsinnhenting enn bruk av menneskelige kilder i felt. Den sterke avhengigheten av SIGINT gjennom 1990-tallet og ved tusenårsskiftet har senere blitt kritisert for å ha svekket den samlede etterretningskapasiteten. I USA ble SIGINT oppfattet som den dominerende disiplinen, mens de øvrige etterretningsdisiplinene i stor grad ble redusert til støttefunksjoner. Ressurser ble overført fra menneskebaserte innhentingsoperasjoner til teknologiske systemer, og HUMINT ble betydelig nedprioritert i både CIA og Pentagon. Sovjetunionens fall bidro til omfattende budsjettkutt, organisatoriske omstillinger og en økende tro på teknologiske løsninger. Konsekvensen av dette var tap av erfarne analytikere, redusert feltkapasitet og en svekket HUMINT-struktur i det amerikanske etterretningsmiljøet.

Til tross for at NSA og deres partnere kunne fange opp millioner av signaler og samtaler, druknet etatene i data. Gjennom 90-tallet klarte NSA å prosessere under én prosent av all informasjon samlet fra SIGINT. En nedgang fra 20 prosent på 1980-tallet. Situasjonen skyldtes flere gjensidige årsakssammenhenger. Som nevnt var Sovjetunionens fall og overgangen til et nytt trusselbilde dominert av ekstrem islamistisk terrorisme en sentral del av forklaringen, men også mangelen på språkkompetanse, kulturelle innsikt og evne til å forstå konteksten bak de nye truslene. Før terrorangrepene 11. september 2001 hadde USA ingen HUMINT-operatører inne i Al-Qaida, og måtte stole på fragmentert informasjon fra allierte som Pakistan og Saudi-Arabia. SIGINT ga et vell av avlyttede samtaler, men uten den menneskelige innsikten til å forstå ideologi, lojalitet og intensjon. 

"The good news is we didn’t miss it. The bad news is it wasn’t there to be missed." - Amerikansk etterretningsoffiser sitert av Matthew M. Aid.

Det var ikke bare i USA at kritikken mot den teknologiske dominansen vokste. Den tidligere lederen for den israelske etterretningstjenesten Mossad, Ephraim Halevy, advarte mot den ensidige avhengigheten av SIGINT og argumenterte for at denne tilnærmingen hadde gjort mange etterretningstjenester blinde for menneskelig virkelighet. Halevy viste til Israels erfaringer fra kampen mot den Iran-støttede sjiamilitsen Hizbollah i Sør-Libanon på 1990-tallet, der det ble tydelig at selv de mest avanserte avlyttingssystemene mister sin verdi når motstanderen bevisst begrenser kommunikasjonen sin.

HUMINT i moderne tider er derfor en viktig påminnelse om at teknologi aldri kan erstatte menneskelig forståelse. Den bringer tilbake innsikten i motiv, frykt og intensjon som ingen algoritme fullt ut kan fange. Der SIGINT kan vise mønstrene, kan HUMINT forklare hvorfor de oppstår.

HUMINT - utfordringer og begrensninger

Selv om HUMINT representerer etterretningens mest menneskelige dimensjon, er det også den mest komplekse og sårbare. Til nå har vi sett at den bygger på tillit, psykologi og relasjoner, og disse elementene gjør metoden både verdifull og risikofylt. En av de mest sentrale arenaene der disse egenskapene settes på prøve, er under avhør. Avhør er en kjerneoppgave innen HUMINT og kan utføres i militær sammenheng, under etterforskning eller i samtaler med frivillige informanter. Et av målene med avhør er å hente ut så mye relevant informasjon som mulig på en måte som ivaretar både effektiviteten og troverdighet. En dyktig avhører kombinerer observasjon, empati og kontroll. Han må kunne forstå kroppsspråk, tonefall og subtile tegn på ubehag eller usannhet, og gradvis lede samtalen dit han ønsker uten at den føles tvunget. De mest verdifulle avhørene er ofte de som oppleves som samtaler, ikke konfrontasjoner.

Men der den menneskelige faktoren er HUMINTs styrke, er den også dens svakhet. Kilder kan lyve, misforstå eller ha egne agendaer. En informant kan være dobbeltspiller, manipulere sin føringsoffiser eller rett og slett feilvurdere situasjonen. Historien er full av eksempler på hvordan slik feilinformasjon har fått store konsekvenser. Et godt eksempel på dette er Curveball-saken i 2003, der en irakisk avhopper bevisst hevdet at Saddam Hussein hadde mobile laboratorier for masseødeleggelsesvåpen. Informasjonen han utleverte i avhør ble brukt som sentralt grunnlag for invasjonen av Irak, men viste seg senere å være fabrikkert. Saken illustrerer hvor avgjørende kildekontroll og kryssvalidering mot andre disipliner er for å unngå strategiske feilvurderinger.

Etterretningshistorien viser også hvor sårbar HUMINT er for politisk press og ideologisk påvirkning. Et kjent eksempel er FBI’s COINTELPRO-operasjoner på 1950- og 1960-tallet, der politisk motiverte overvåkninger av de afroamerikanske miljøene i USA førte til grove brudd på lovverk og menneskerettigheter. HUMINT ble brukt som et verktøy for sosial kontroll snarere enn informasjonsinnhenting, og resultatet ble en alvorlig svekkelse av tilliten til etterretningstjenestene.

Den samme dynamikken har vært tydelig i totalitære regimer, der etterretning ble underlagt politisk makt snarere enn faglig vurdering. I Sovjetunionen ble menneskelig etterretning brukt til å opprettholde frykt og lydighet gjennom et system av informanter og tvungne tilståelser i Gulag-leirene. Her ble avhør og bekjennelser ikke et middel til sannhet, men til ideologisk kontroll. HUMINT ble derfor et redskap for undertrykkelse. I dag ser man de samme mønstrene gjentatt i Ukraina, der dokumenterte tilfeller av systematisk tortur utført av russiske styrker viser hvordan vold og frykt brukes som verktøy for kontroll og i jakten etter informasjon om fienden. Omfanget og brutaliteten i disse praksisene har eksplodert etter invasjonen i 2022 og illustrerer hvordan misbruk av HUMINT-metoder fortsatt truer grunnleggende etiske og folkerettslige prinsipper.

HUMINT og etikk

Som all form for informasjonsinnhenting krever HUMINT et bevisst forhold til både etikk og lovverk. Rekruttering, avhør og påvirkning av mennesker kan lett berøre lovverk, menneskerettigheter og personvern, og grensen mellom legitim påvirkning og uetisk press er ofte hårfin. For at HUMINT skal være troverdig, må den bygge på tydelige prinsipper om proporsjonalitet, kontroll og ansvar.

Erfaringene fra Abu Ghraib i Irak i 2003–2004 viser hvor raskt disse grensene kan brytes. Tortur, ydmykelse og tvang ble brukt i forsøk på å presse frem kritisk informasjon, men resulterte heller i falske tilståelser, feilinformasjon og internasjonal fordømmelse. Et norsk eksempel finner vi i Lund-kommisjonens avsløringer på 1990-tallet, som avdekket instruksstridig politisk overvåkning under den kalde krigen. Her ble nordmenn rekruttert som informanter mot egne borgere, og informasjon ble samlet inn på sviktende grunnlag. Disse eksemplene viser hvordan selv demokratier kan krysse etiske grenser når frykten for indre eller ytre fiender overskygger rettssikkerhet og proporsjonalitet. Nettopp fordi demokratier er bundet av lover og prinsipper om borgervern, blir bruken av HUMINT mer krevende enn i totalitære regimer som opererer uten slike begrensninger.

Oppsummering

HUMINT, eller menneskebasert etterretning, er den eldste og mest grunnleggende formen for informasjonsinnhenting. Der tekniske disipliner som SIGINT og IMINT fanger opp signaler og bilder, handler HUMINT om mennesker, deres motiver, relasjoner og intensjoner. Gjennom historien har HUMINT vært avgjørende for å forstå hvorfor noe skjer, ikke bare hva som skjer.

Modeller som HUMINT-pyramiden og MICE+R viser hvordan mennesker deler informasjon og hvilke drivkrefter som ligger bak. Etter den kalde krigen ble HUMINT i den vestlige verden nedprioritert til fordel for teknologi, men erfaringer fra blant annet terrorangrepene 11. september og Irak-krigen viste at menneskelig innsikt fortsatt er uunnværlig.

Saker som Abu Ghraib, COINTELPRO og Lund-kommisjonen minner oss om hvor raskt etikken kan settes til side når frykt og politisk press får dominere. HUMINT viser derfor at etterretning først og fremst handler om mennesker, og at teknologi aldri fult ut kan erstatte menneskelig forståelse.