Demokratisering av Etterretning

Sommer 2025 inneholdt noen svært spennende uker. Sommeren var preget av en periode hvor Iran og Israel var involvert i en intensiv krig bestående av missiler, jagerfly og, fra Israelsk side, spesialsoldater på bakken.  Den ni dager lange krigen kulminerte i det mange var usikre på om ville skje, nemlig direkte amerikansk involvering. Det denne artikkelen ønsker å formidle er hvordan amerikansk involvering kunne sees flere dager i forveien – Dette, ved hjelp av etterretningsdisiplinen open source intelligence (OSINT). Jeg ønsker å vise hvordan lavterskelkunnskap, situasjonsforståelse og analytisk skjønn kan gjøre det enklere å identifisere større militære bevegelser i en tid der kameraer er overalt og informasjon sirkulerer globalt.

OSINT

For å forstå hva OSINT, eller åpne kilder-etterretning er, trenger vi ikke se lenger enn til nettsiden denne artikkelen publiseres. OSINT innebærer innhenting og analyse av offentlig og lovlig tilgjengelig informasjon for å besvare et konkret etterretningsspørsmål. Dette etterretningsspørsmålet kan være; tilstedeværelse av JNIM grupperinger i Sahel gjennom Sosiale medier, spørsmål rundt hvorvidt folkemord har blitt begått i Sudan gjennom innhenting og analyse av åpne satellittbilder, eller, som denne artikkelen ønsker å benytte som case studie, amerikansk bombing av Irans atomanlegg i 2025. 

Hvorfor du burde bry deg

Hver og en som besitter en mobiltelefon er et tastetrykk unna å sitte på mer informasjon enn store deler av befolkningen. Som det også er gjengitt i Norscope; «anslås det at rundt 95 prosent av informasjonen som brukes i etterretningsvurderinger stammer fra åpne kilder. Dette gjør OSINT til den desidert største av alle etterretningsdisiplinene, både i offentlig og privat sektor. Innhenting fra åpne kilder utgjør derfor ofte majoriteten av grunnlaget for en etterretningsvurdering samtidig som den kan bli supplert med mer sensitive eller skjulte disipliner som HUMINT og SIGINT. Årsaken til dette skyldes ikke at OSINT er favorisert eller preferert når man driver med innhentingsarbeid, men snarere mengden informasjon man har tilgjengelig.» De viktigste egenskapene du som analytiker må besitte er evnen til å se mønstre, det store bilde og generell nysgjerrighet. 

CASE: USA v Iran, en åpen kilde-konflikt

For å forstå hvordan OSINT kunne brukes for å spå amerikansk involvering må vi først se på konteksten hvor av dette fant sted. Det som senere ble navngitt 12-dagerskrigen mellom Israel og Iran var en missil-basert konflikt. Det vil si, på grunn av den generelle store avstanden mellom aktørene, inkludert manglende evne fra begge parter å invadere med tropper på bakken, bestod angrepene fra begge sider av droner, missiler og langtrekkende raketter. Israel gjennomførte hele 360 angrep mot 27 provinser hvorav 1/3 fant sted i hovedstaden Teheran. Fra Irans side ble rundt 550 missiler og 1000 droner avfyrt mot Israel. Men, opptil 90% av disse skal ha blitt stoppet av Israelsk anti-missil systemer som Arrow og Iron Dome. Fra et strategisk perspektiv markerte konflikten et skifte i Israelsk politikk i etterkant av angrepet begått av Hamas 7.oktober. Israel utøvde på den tiden, som nå, en vesentlig mer aggressiv politikk for å adressere både nåværende trusler så vel som potensielle framtidige.

Nå som konteksten er innforstått, kan vi se nærmere på opptakten til USAs involvering.

I dagene før bombingen av Iran 22. juni 2025 var det amerikanske budskapet preget av tvetydighet. Offisielle uttalelser antydet at en diplomatisk løsning fortsatt var mulig, men åpne kilder viste til en annen sannsynlighet. Gjennom OSINT – fra flytrafikkdata og satellittbilder til sosiale medier – kunne man se en systematisk oppbygging av amerikansk slagkraft i Midtøsten.

17. juni ble det kjent i amerikanske medier at president Trump skulle ha møte med sitt National Security Council for å diskutere muligheten for å gå inn i krigen mot Iran. Blant scenariene som ble nevnt var missilangrep mot iranske atominstallasjoner. Samme dag viste informasjon fra åpne kilder en markant operativ opptrapping: tre KC‑135 tankfly forlot RAF Lakenheath i England, ledsaget av fire F‑35A Lightning II på vei mot Midtøsten. Senere på dagen ble nærmere 20 tankfly av typen KC‑135 og KC‑46 observert på vei fra Europa mot US Central Command-området, sammen med en rekke kampfly – F‑35, F‑22, F‑15 og F‑16. Dette var ikke rutineflyvninger, men en tydelig indikator på forberedelser til en større operasjon.

18. juni ble den politiske retorikken skjerpet. Amerikanske tjenestemenn uttalte at de neste 24–48 timene ville være avgjørende for om konflikten kunne løses diplomatisk eller om USA ville gå til angrep. Samtidig fortsatte den operative opptrappingen: tolv F‑22 Raptor krysset Atlanteren med kurs mot England, med Muwaffaq Salti Air Base i Jordan som endelig destinasjon. Et tegn på at USA søker å sikre luftoverlegenhet før en mulig offensiv.

19. juni kom et nytt politisk signal. Det hvite hus erklærte at Iran hadde alt som trengtes for å bygge en atombombe i løpet av få uker. Denne uttalelsen, sammen med flere andre, bidro til å legitimere en militær respons og økte presset for handling.

20. juni ble bildet enda tydeligere. OSINT-kanaler i sosiale medier fanget opp KC‑46A tankfly som forlot California med callsigns «HIFI31–34» – et mønster historisk knyttet til støtte for B‑52, B‑1 og B‑2 bombefly. Destinasjonen var ukjent, men indikasjonen var klar: langtrekkende bombekapasitet ble mobilisert. Samtidig ble minst 20 tunge transportfly av typen C‑17A Globemaster III og C‑5M Galaxy observert på vei mot Midtøsten, lastet med ammunisjon, luftvern, støtteutstyr og personell. Dette var en massiv logistikkoppbygging, typisk for en operasjon som krever utholdenhet og presisjon.

21. juni kom det mest avgjørende tegnet: to bølger med B‑2A Spirit stealth-bombere tok av fra Whiteman Air Force Base i Missouri, hver ledsaget av fire KC‑135 tankfly. Kursen var satt mot Diego Garcia, en strategisk base rundt 2 000 nautiske mil fra Iran. Samme dag publiserte satellittbilder og fotografier en visuell bekreftelse på den enorme amerikanske tilstedeværelsen i Saudi-Arabia. Politisk ble det samtidig kommunisert at selv om B‑2 var i lufta, hadde de ikke fått angrepsordre – et klassisk eksempel på operativ ambiguitet og informasjonskontroll.

22. juni bekreftet president Trump på X (tidligere Twitter) at angrepet var gjennomført med suksess. Målene – Natanz, Isfahan og Fordo – hadde lenge vært omtalt i åpne kilder som de mest sannsynlige. Diskusjonen om våpenvalg, særlig GBU‑57A Massive Ordnance Penetrator, understreket hvor dypt beskyttede disse anleggene er, og hvorfor kun B‑2 kan levere slike våpen.

Det er derfor relativt lettvint å følge med på bevegelser av større militære operasjoner så frem til at koblinger eksisterer. Ingenting skjer i et vakuum. Gjennom nettsider som flightradar og åpne satellittbilder er strategiske forflytninger ikke lenger usynlig så lenge du vet hva du skal se etter. Og disse er langt unna de eneste metodene for innhenting av åpen informasjon. 

Betting eller etterretning? 

I tillegg til denne formen for OSINT eksisterer også andre kilder som polymarket eller andre såkalt prediksjonsmarkeder. Det som gjør disse svært nyttige er at de er drevet av økonomiske insentiver, det vil si, nøyaktige spådommer belønnes. Plattformene som Polymarket eller Kalshi tilbyr muligheter for betting på alt fra valgresultater til geopolitiske hendelser. De områdene som kan være av nytte gjelder militære konflikter, spådommen om krig eller eskalering i områder som Korea, Sør-Kinahavet eller Øst-Europa gir tidlige indikatorer på spenninger. Også økonomiske sanksjoner, hvorvidt disse vil innføres eller oppheves kan indikere endringer i utenrikspolitikk. 

Avslutningsvis er det verdt å skrive om den mye omtalte Pentagon pizza index. En twitter konto påstod å kunne spore uvanlige pizza-leveranser nær Pentagon og bruke dette som en indikator på militær aktivitet. Et eksempel i 2025, skrevet om i The Guardian, viser til at økt pizza-leveranse til Pentagon, hovedkvarteret til USAs Department of Defense (nå War), kunne avsløre forhøyet aktivitet i forkant av et hemmelig Israelsk angrep på Iran. Selv om den naturligvis ikke kan vise til hva nøyaktig som vil skje, kan en dra linjer mellom geopolitiske hendelser og mulig amerikansk involvering. Pentagon Pizza Index er langt fra å være en etterretningsaktør, men informasjon er informasjon og nytteverdien avhenger ene og alene av personen som innhenter. 

Avslutning

Eksemplene i denne artikkelen viser hvordan åpne kilder kan brukes som lavterskel etterretning. Informasjonen brukt i casen for Iran er hentet fra kun 1 konto på Instagram. Selv om OSINT kan beskrives som en demokratisering av etterretning, at mulighetene for innhenting, aldri har vært mer offentlig tilgjengelig, krever det en evne for å se nyanser, det operasjonelle så fremt som det politiske. Dette fordrer kunnskap og erfaring. OSINT burde ikke tolkes som alle-manns etterretning. Puslebitene er mange og selv om tilgangen til bitene er enkle, er selve sammensettingen betinget på gode analytiske evner, som i alle andre etterretningsmetoder.